Bokanalyse på nynorsk

I DAG ER EIN FIN DAG
Roman av Ingrid.Z.Aanestad
” Ei kråke står på steingolvet i oppgangen når Maria kjem ut frå hybelen ein tidleg morgon. Kråka hoppar bortover golvet og stiller seg under postkassestativet, ho står der heilt stille. Kråka opnar nebbet mot Maria. Maria går ut i den kalde morgonen, i dag kan ho sjå ein spiss måne mellom hustaka.”

Ingrid Z.Aanestad debutere med denne boka i en alder av 22 år. Ingrid Aanestad vaks opp på Klepp kommune i Rogaland. Ho studerte ved Forfatterstudiet i Bø, og seinare ved Litterär gestaltning i Göteborg.

Boka handlar om 21 år gamle Maria som har flytta aleine til ein liten hybel i ein ukjent by, kor ho er kunststudent. Handlinga i boka kan være i kvifor ein som helst by i heile verda, det er ingenting som gjer noko hint om kvar handlinga finn stad.
<> handlar om små kvardagslige hendingar og observasjonar. Maria fremstår som ei usikker og tilbakehalden jente, og tankane hennar reflekterar den dårlige sjølvtilliten ho har. Her er det mykje som forblir usagt, og lesaren sitter med mykje spørsmål. Lesaren blir, som Maria, ein observatør som står utanfor det som skjer. Denne skrivemåten gjer at lesaren får eit unikt innblikk i kjenslelivet til den lågmælte Maria. Det er her personlegdomen til Maria blir kjend for lesaren, det er her vi forstår grunnane til at ting blir som dei blir.
Likevel er det heile tida noko fjernt over boka.. Boka er nærmast ei skildring over hendingsforløpet i kvardagen til Maria. Ho står opp, går på butikken, på biblioteket, et middag og legg seg.
Sjølv om Maria har eit stort behov for varme, er det mykje kulde i livet hennar. Og det er ein markant forskjell i historia når ho omhandlar varme. Då har Maria det fint, sjølv om lesaren får inntrykk av at ho er einsam, skjør og forsiktig. Men er ho eigentleg det?
Dette er ein stilleståande roman ,boka er veldig lett lest, setningane er korte og enkle . Når det er sagt så synes eg personleg at boken blei litt einsformig, den har ikkje noko høgdepunkt og ein sitt heile tida og ventar på at noko skal skje. Eg leste med spenning den siste sida i den korte romanen, men satt igjen med ein følelse av tomleik og skuffelse.
Vil konkludera med at boka er fin og gjer deg ein varm kjensle saman med mykje undring medan du les den, men noko manglar for å gjere den meir interessant.
Analyse av: Charlotte

Notater 02.September.2010 Torsdag

Kapittel 2: RETORIKK

Retorikk betyr læren om talekunsten.

Læren om retorikken utviklet seg i det gamle Hellas ca 400 f.Kr. Den mest annerkjente taleren i antikken var Demostenes (ca 380-322 f.Kr.). Samtidig med ham levde Aristoteles(384-322 f.Kr.), som sier at retorikkens oppgave er å få frem hav som ligger i en sak, før vi tar stilling til den. Retorikken tar utgangspunkt i å argumentere eller å overbevise andre. Denne kunsten ble videreutviklet i det gamle Roma, den største av de romerske talerne var Cicero (106-43 f.Kr.). I England og Amerika fikk retorikken sin gullalder på 1800-tallet, innenfor politikk og domstoler. Englands statsministere Benjamin Disraeli og William Gladstone, var i tillegg til den amerikanske presidenten Abraham Lincoln, berømte talere på 1800-tallet.
I vår tid er det Hitler og Churchill som er kjent for overbevisende evner og taler. De tok dessuten i bruk et nytt medium, radioen, og nådde dermed ut til mange flere.
Andre verdenskjente talere er Martin Luther King og John F.Kennedy.

Vi lever i et kommunikasjons- og informasjonssammfunn.
Retorikken nevner 7 punkter som er viktige for en vellykket tale:
-Intellectio : fundere
-Inventio : finne stoff til argumentasjonen
-Disposito : lage disposisjonen
-Elocutio : formulere argumentene
-Memoria : huske
-Actio : fremføre
-Analysis : analysere og oppsummere

La meg utdype de forskjellige begrepene:
1) INTELLECTIO- å fundere
Man må tenke seg nøye gjennom hva som er formålet med talen. Talen må tilpasses tilhørerne og den situasjonen de befinner seg i.

2)INVENTIO- å argumentere
Aristoteles mente at man burde stille seg 7 spørsmål for å bli kjent med emnet man skal snakke om;
Hva dreier det seg om? Hvem er innblandet? Hvorfor skjedde dette? Hvor skjedde det? Hvordan skjedde det? Var flere innblandet i situasjonen? Argumentene på deretter begrunnes med bevis. Både fakta, statistikker, sitater, eksempler og sammenligninger er viktige.

3) DISPOSITO- lage disposisjonen
Taleren må ha en rød tråd, slik at hovedbudskapet kommer godt frem. En disposisjon kan for eksempel være satt opp av en begynnelse, midtel og slutt.

4)ELOCUTIO- formulere argumentene
Man må lage gode formuleringer slik at talen blir umulig å glemme. Taleren må oppnå troverdighet og tillit. Man må aktivere følelsene hos tilhørerne, og argumentene må bygges opp slik at de tror på saken.I retorikken kalles denne tilliten etos(vekke tillit). Førsteinntrykket er viktig, man skal derfor knytte kontakt med tilhøreren og gi et positivt inntrykk i innledningen. Fakta,sitater og henvisning til godkjente kilder vil også kunne skape den troverdigheten man trenger i en innledning.

5) MEMORIA- huske
Man bør huske store deler av talen, slik at man kan løsrive seg fra notatene for å oppnå kontakt med tilhørerne.

6) ACTIO- handle
Actio handler ikke om hva du som avsender sier, men hvordan du sier det. Med andre ord må kroppsspråk og stemme også bli tatt i bruk under talen.

7) ANALYSIS- å analysere og oppsumere
Dersom vi skal lære av det vi er gjort, er det viktig å få tilbakemeldinger fra tilhørerne.


Mer om noen virkemidler som gjerne blir brukt for å overbevise mottakere:
A) Bruk av autoritet- et argument virker mer troverdig dersom det trekkes inn kjente personer som kan bekrefte en påstand.
B) Vise til flertallet og felles verdier- Vi vil ofte være en del av et flertall, og fellskapsfølelsen styrkes ved slike påstander.
C) Vise til parallelle eksempler- et argument blir styrket dersom det kan underbygges med eksempler.
D) Kroker for hukommelsen- Gjentakelse. Dette er et viktig virkemiddel for å få budskapet til å bli husket. Oppramsing hører tett sammen med gjentakelser, de kan skape rytme og system i en tekst. Poengterninger vil gjøre tilhengerene oppmerksomme på en nedtelling, og tre punkter oppfattes som en helhet. Gjentakelsens motsetning er kontrasten, dette kan skape sympati eller antipati hos personer. Til slutt er bilder et godt virkemiddel for å få budskapet til å bli husket. Bilder huskes bedre enn mange ord og forstås fortere.
E) Ironi- Man forsterker sitt syn ved å si det motsatte. Bruk av ironi som virkemiddel er vanskelig fordi ikke alle oppfatter at man mener der motsatte av det man sier eller skriver.
F) Retorisk spørsmål- En mulighet for kontakt er å prøve å aktivisere mottakeren, få mottakeren til å tenke selv. Det kan gjøres ved å stille mottakeren spørsmål.Dersom spørsmålet har et innlysende svar, eller man svarer på det, kalles det er retorisk spørsmål.

Når vi skal påvirke noen, anbefales det å spille på følelsene hos tilhørerne.Det å appellere til følelser, kalles i retorikken "patos". Når følelsesregisteret vårt er aktivisert blekner ofte den kritiske holdningen. Det anbefales å appellere til følelsene mot slutten av en tale eller et innlegg. Eksempler kan få noe som er fremmed og abstrakt til å bli konkret nært, og forståelig. Humor, dersom en taler eller skribent får mottakeren til å le eller trekke på smilebåndet, etableres det fote en positiv kontakt som gjør mottakeren velvillig stemt og mer åpen for et budskap. En tale eller et innlegg må være preget av seriøsitet og engasjement, men humoren kan være et av mange virkemidler.


Mer om ACTIO:
Generelle tips, hvis du er en av de som gruer deg for å snakke foran en større forsamling:

- Trygghet: Hvis du kjenner deg trygg, unngår du gjerne spenninger som gjør at du heiser skuldrene og blir andpusten. Den som opptrer naturlig og avslappet, framstår også ofte som troverdig og behagelig å høre på.
- Stemmebruk: Stemmebruken er avgjørende for hvordan avsenderen blir oppfattet av mottakerne. De ordene og uttrykkene du betoner, er dem som tilhørerne vil feste seg ved. Volumet på stemmen må være høyt nok til at alle hører. Tempoet må være tilpasset slik at alle kan oppfatte det du prøver å formidle. Husk å legge inn pauser, en velplassert pause kan også fortelle mye.
- Kroppsspråk: Kroppsholdningen din er viktig og forteller kanskje mer enn det du faktisk sier med ord. Tenk igjennom hvordan du beveger deg når du snakker, men pass på at det ikke blir for mye, da kan det bare bli forstyrrende.
- Blikk: Forsøk å veksle mellom å se noen av tilhørerne inn i øynene og la blikket vandre. Slik kjenner flest mulig seg involvert.
- Tilpass språket: For å virke naturlig må du bruke et språk som kjennes naturlig for deg selv.Ikke formuler deg for komplisert men heller ikke for enkelt.

MONOLOG- Monolog kjennetegnes ved at èn og samme person har ordet over kortere eller lengre periode.Kommunikasjonen går i hovedsak èn veg, og den som snakker forventer ikke noe svar.Monologen er et samlebegrep for sjangre som foredrag, muntlig forklaring,kåseri og festtale. Hjelpemidler kan poengtere hovedpunktene og skape variasjon. Mange tilhørere forsåt og husker lettere hvis du varierer, konkretiserer og synliggjør det du snakker om. Man kan bruke tavle, lysark, PowerPoint-presantasjon, biler,tegninger, filmklipp, lydklipp,sitater, gjenstander eller dele ut støtteark. Dersom det er flere som skal presantere kan gjerne rollespill og intervju brukes som noen morsomme hjelpemidler for å illustrere et poeng.

<< Å presentere >> betyr at du skal informere om og gi en oversikt over et emne uten å legge inn egne vurderinger.
<< Å problematisere >> betyr å stille kritiske spørsmål rundt et emne, gjerne til stoff som virker udiskutabelt, eller til påstander som <> er enige i. Du svarer gjerne selv på spørsmålene, noe som krever bakgrunnskunnskap og evne til å argumentere.

Dialog - samtale der to eller flere deltar og vekselvis taler og lytter.
Debatt - Deltakerne argumenterer mot hverandre for å overbevise og vinne sympati, som i den argumenterende monologen. En debatt åpner gjerne med en informativ innledning for å fortelle om og poengtere hvorfor emnet på dagsordenen er viktig å ta opp.For å styre samtalen videre og holde rede på innlegg fra deltakere, er det vanlig å ha en ordstyrer.
Læringsdialog - Når påstander begrunnes med relevante og sannsynlige argumenter, og de ulike innspillene bygger på hverandre, utvikler samtalen seg slik at vi kan lære noe av den.

MEDIUM OG BUDSKAP:
Radio og TV er medier som er flyktige - det du sier i ett sekund, er borte i det neste. Det gjelder å utnytte sekundet og få mottakerens oppmerksomhet og gi mottakeren noen kroker for hukommelsen.
Den uformelle delen av nettet er den delen som brukes til personlig kommunikasjon. Her må man være forsiktig med hvilken informasjon man legger ut og hvor. Når slik informasjon først kommer i feil hender kan det bli misbrukt over lengre tid.
Den formelle delen av nettet er den delen hvor vi henter informasjon,ser nyheter eller deltar på diskusjongrupper.


Kilder:
- Bilde av Obama http://blogs.wsj.com/washwire/2008/10/18/obama-rally-draws-100000-in-missouri/

- Bilde av Aristoteles skolen http://en.wikipedia.org/wiki/History_of_education

Buss i Sandnes og omegn

For oss som bruker buss tilnærmet daglig, både med og uten barnevogn, finnes det flere grunner til å være misfornøyde.

For det første opplever man opp til flere ganger at bussjåførene kjører uforsvarlig, har for høy fart og ser ut til å ta lite hensyn til andre trafikanter og passasjerene ombord. Kjøreferdighetene deres får en til å lure på om buss sjåførene tror at de ikke berøres av trafikk loven? Eller hvor de har lært seg å kjøre?
For de som deler veien med bussene kan man lure på om de ikke blir skremt ? Selv ombord bussen legger man merke til hvor stor fart bussene har i svinger og hvor tett på personbiler eller syklister de faktisk kommer. Hvor er respekten for trafikken? Når det er sagt så er det ikke bare bussjåfører som har mistet respekten for trafikken, desverre er det mangle bilister der ute som ikke ser risikoene med bilkjøring.

Når det kommer til oss som reiser med bussen, begynner det ofte med å bli møtt av en sjåfør som har lite eller ingen norsk kunnskaper. Man må ved flere anledninger betale for mye fordi bussjåføren ikke vet hvor stoppet er og tar dermed betalt til endestasjonen. Som nevnt tidligere har de også ofte høy fart, dette resulterer i at det blir en turbulent tur for de ombord og barnevogner står ikke stødig selv om de har bremser. Personlig tar jeg bussen med barnevogn,og opplever at bussen ikke alltid kjører helt inn i busslommen, dette gjør det vanskelig for oss å komme av bussen og vi må be andre om hjelp, noe som ellers ikke hadde vært nødvendig.

Allerede her har vi mange gode argumenter for hvorfor en busstur ikke nødvendigvis er en god opplevelse, men det kommer mer! Busstidene! Busser kommer som kjent ofte for sent, dette må man jo ha forståelse for da det er som regel ikke er sjåføren sin feil. Bussen kan komme for sent av mange grunner: vær, trafikk eller tekninske problemer. Det vi imidlertid ikke trenger å ha noe forståelse for, er hvorfor bussene kommer til et busstopp opptil 10 minutter før ruteanvisningen og ikke venter til rett avgangs tid? Her mener jeg at det må være noe feil. Når tid bussen kjører fra holdeplassen, er helt opp til sjåføren selv. Er det så at de kjører uforsvarlig og lenge før tiden for å komme fortere hjem? Hva er grunnen til at de ikke kan respektere trafikken og respektere at folk som tar bussen avhenger av at den kommer til rett tid?

Hadde man fått denne typen service i en matvare butikk, så hadde man bare byttet til en annen butikk med bedre service. Problemet for de som tar bussen er jo at Kolumbus /Veolia er de eneste med et busstilbud for alle i vårt område. Hva gjør man da? Jo man ringer eller sender en mail til Kolumbus og legger inn en klage. Klager har de nok tusenvis av , men hvor er forbedringene? Når skal vi som tar bussen få ett reelt busstilbud med god service?

Vi hører mye snakk om at vi sparer miljøet ved å bruke kollektivtrafikk og at flere burde ta buss.Det stemmer at vi sparer både penger og miljø, for ikke å snakke om veiene ved å ta buss så hvorfor tar ikke da flere mennesker buss? Min teori er at folk som har bil har valgmuligheten. De har kanskje prøvd å ta bussen noen ganger, og sett at det er dårlig service og ikke er et pålitelig tilbud. Folk kommer kanskje for sent på jobb fordi bussen gikk for tidlig og vedkommende måtte ta neste buss? Dermed velger de heller å kjøre i komforten av sin egen bil og ikke komme på jobb i et voldsomt temperament grunnet en elendig busstur.
Her er det mye rom for forbedringer, og noen må ta tak i dette. For å få flere folk til å ta busser må busselskapene skjerpe forholdene!

Charlotte

Norsk som privatist, første skoledag.

Norsk kurset for privatister startet opp i dag. Vi ble oppfordret til å starte en blogg hvor vi legger ut eventuelle tekster, notater fra foredrag og lignende.Det virker som det skal bli ett spennende år, men også mye hardt arbeid for å oppnå ønsket karakter. Gleder meg til å komme i gang og starte året med ett pang. I år gjelder det å være produktiv og konsentrert for meg. Sitter på biblioteket nå og skriver ferdig teksten fra dagen norsk time. Teksten kommer i ett eget innlegg, og er en tanketekst som omhandler buss systemet i Sandnes og Omegn.
Charlotte